HVA MENER PARTIENE
OM BPA?
Skal BPA fungere som et reelt likestillingsverktøy, må partiene følge opp med konkrete grep, flytte ansvaret til staten, sikre CRPD i menneskerettighetsloven og fjerne BPA fra helselovgivningen. Det handler ikke bare om vedtak – men politisk vilje og handling.
Dette sier partiene i partiprogrammene:
Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er et sentralt tema for mange politiske partier. Nedenfor finner du en oppsummering av stortingspartienes standpunkter, basert på offentlig tilgjengelig informasjon og partiprogrammer. Dette gir et innblikk i det politiske landskapet rundt BPA.
- Arbeiderpartiet ser på BPA som et viktig verktøy for likestilling og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelser. De har programfestet å styrke ordningen, sikre en mer rettighetsbasert tilnærming og arbeide for å fjerne den øvre aldersgrensen. Målet er lik tilgang og forutsigbarhet uavhengig av bostedskommune.
- Høyre fremhever BPA som et nøkkelverktøy for økt frihet, selvbestemmelse og samfunnsdeltakelse. De ønsker en brukerstyrt og mindre byråkratisk ordning. Høyre vil jobbe for å forenkle søknadsprosesser, styrke brukerens rolle i utformingen av egen assistanse, og sikre at BPA i større grad blir et reelt likestillingsverktøy.
- Senterpartiet er opptatt av at BPA skal være tilgjengelig i hele landet, tilpasset lokale behov og forutsetninger. De støtter en styrking av kommunenes ansvar og kompetanse i forvaltningen av BPA, samtidig som brukerens behov og medvirkning skal stå sentralt. Forutsigbarhet og kvalitet i tjenesten er viktig.
- Fremskrittspartiet er en sterk forkjemper for BPA og ønsker en betydelig styrking av ordningen. De vil lovfeste retten til BPA for flere, fjerne aldersgrenser og redusere kommunalt byråkrati. FrP ser BPA som en investering som gir økt livskvalitet, arbeidsdeltakelse og samfunnsengasjement.
- SV ser BPA som et sentralt likestillingsverktøy og jobber for en kraftig utvidelse og styrking av ordningen. De ønsker å rettighetsfeste BPA for alle som har behov, uavhengig av alder og funksjonsnivå. SV vil også fjerne timesbegrensninger og sikre at BPA finansieres fullt ut av staten for å sikre likhet.
- Venstre mener at BPA-ordningen skal være statlig finansiert og innrettes for å gi brukerne like muligheter og rettigheter til å leve sitt eget liv og være den man er.
- Kristelig Folkeparti mener BPA bør kunne brukes under utdanning, og vil flytte BPA-ordningen til statlig regi for å sikre et likere tilbud i hele landet.
- Miljøpartiet De Grønne vil sikre at BPA ivaretar alles rett til å leve frie liv, og vil vurdere om BPA bør være statlig styrt og organisert gjennom egen lovgivning. Partiet vil at funksjonsassistanse skal samordnes med BPA og gjøres til en rettighet for alle med ulike former for funksjonsnedsettelse.
- Rødt mener kommunal forvaltning av BPA gir for store forskjeller. Personer som trenger BPA skal få det uavhengig av hvilken kommune de bor i, og BPA bør derfor være statlig finansiert.
Påstand:
BPA bør forvaltes mer likt og derfor finansieres og forvaltes av staten.
| Holdning | Partier | Begrunnelse / tekst fra partiprogrammet |
|---|---|---|
| Helt enig 👍 | FrP, SV, Rødt, Venstre, KrF, MDG | FrP: Videreutvikle BPA som et likestillingsverktøy, organisert under NAV og finansiert av staten gjennom overslagsbevilgning. SV: (SV vil) at personer som har rett på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal få dekket det gjennom folketrygden og ikke være avhengig av kommunens økonomi. Rødt: BPA-ordningen skal være en rettighet i alle kommuner. Rettigheten skal følge menneskene og ikke postadressen. Ordningen skal tildeles og administreres av NAV med statlig finansiering av BPA med midler øremerket hver bruker. Brukerstyrt personlig assistanse bør være statlig finansiert. Kommunal tildeling gir for store forskjeller. Rettighetene til de ansatte må ivaretas. Venstre: (Venstre vil) At BPA-ordningen skal være statlig finansiert og innrettes for å gi brukerne like muligheter og rettigheter til å leve sitt eget liv og være den man er. MDG: Sikre at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ivaretar alles rett til å leve frie liv uavhengig av funksjonsevne. MDG vil sikre lik rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i hele landet. KrF: Flytte BPA-ordningen til statlig regi, for å sikre et likere tilbud i hele landet. |
| Delvis enig | Ap, Høyre | Ap: Øke kunnskapen om funksjonshemmedes rettigheter blant ansatte i staten og kommunene. Høyre: Innføre et nasjonalt regelverk som kommuner kan benytte for å gjennomføre fritt brukervalg for BPA. |
| Ikke enig 👎 | Sp | Sp: Gi BPA-ordningen et lavere innslagspunkt for statlig finansiering. Kommunal utgift per bruker skal ikke overstige 1,5 millioner kroner. |
Påstand:
BPA må ut av helselovgivningen for å bli det likestillingsverktøyet funksjonshemmede har rett på.
| Holdning | Partier | Begrunnelse / tekst fra partiprogrammet |
|---|---|---|
| Helt enig 👍 | FrP, SV, Rødt, Venstre, AP, KRF, MDG | FrP: Vi vil forskriftsfeste dagens retningslinjer for BPA for å sikre at lovens intensjon blir oppfylt. Vi vil også at BPA skal rettighetsfestes som et likestillingsverktøy, ikke som en del av helselovgivningen. SV: (SV vil) at BPA skal bli et reelt verktøy for likestilling og deltagelse for personer med funksjonsnedsettelse som trenger assistanse i hverdagen uavhengig av alder. Rødt: Sikre at kommunene har klare nok krav til styring og kvalitetssikring av tjenester som blir utført av andre ennkommunen selv. Dette gjelder også ordninger med BPA. Venstre: Funksjonsnedsetting skal ikke hindre adgang til, og aktiv deltakelse i utdanning, arbeidsliv eller fritidsaktiviteter. Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må reguleres bedre slik at ordningen blir praktisert mer enhetlig. AP: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig verktøy for å sikre alle mennesker deltakelse og likestilling i samfunnet. Vi vil sørge for at ordningen gir et best mulig universelt tilbud til de som trenger det, og forankre BPA i et eget lovverk. MDG: Vi vil vurdere behovet for å organisere BPA i en egen lov, og om ordningen bør være statlig styrt for å sikre lik rett uavhengig av hvor du bor. KrF: (KrF vil) flytte BPA-ordningen til statlig regi, for å sikre et likere tilbud i hele landet. |
| Delvis enig | Høyre | Høyre: Høyre vil innføre et nasjonalt regelverk som kommuner kan benytte for å gjennomføre fritt brukervalg for BPA. |
| Ikke enig 👎 | Sp | Sp: Gi BPA-ordningen et lavere innslagspunkt for statlig finansiering. Kommunal utgift per bruker skal ikke overstige 1,5 millioner kroner. |
Påstand:
Funksjonhemmede skal kunne bruke assistansen også utenfor egen kommune.
| Holdning | Partier | Begrunnelse / tekst fra partiprogrammet |
|---|---|---|
| Helt enig 👍 | FrP, SV, Rødt, Venstre, AP, MDG, Høyre, SP, KrF, | FrP: Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er et verktøy for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheten til et mest mulig normalt og verdig liv. Vi vil forskriftsfeste dagensretningslinjer for BPA for å sikre at lovens intensjon blir oppfylt. (…) Retten til BPA skal også gjelde under utdanning. SV: SV vil at mennesker med utviklingshemning sikres frihet, selvbestemmelse og deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Rødt: BPA- ordningen skal være en rettighet i alle kommuner. Rettigheten skal følge menneskene og ikke postadressen. Venstre: Venstre vil at BPA-ordningen skal være statlig finansiert og innrettes for å gi brukerne like muligheter og rettigheter til å leve sitt eget liv og være den man er. AP: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig verktøy for å sikre alle mennesker deltakelse og likestilling i samfunnet. MDG: MDG vil sikre at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ivaretar alles rett til å leve frie liv uavhengig av funksjonsevne. Høyre: Høyre vil legge til rette for at alle skal kunne levefrie og selvstendige liv (…) og videreutvikle ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å sikre reell likestilling og deltakelse i samfunnet for funksjonshemmede som har rett til denne ordningen. SP: SP vil tilby BPA-ordninger med god brukermedvirkning som bidrar til likeverd, selvbestemmelse og samfunnsdeltakelse. KrF: Et godt sted å bo, og muligheten til å selv velge utdanning og arbeidsliv er viktig for alle mennesker. Vi har alle et ansvar for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan leve frie og selvstendige liv. |
Påstand:
Funksjonhemmede skal selv kunne velge hva de skal bruke assistansen til – utdanning, arbeid, fritid og privatliv.
| Holdning | Partier | Begrunnelse / tekst fra partiprogrammet |
|---|---|---|
| Helt enig 👍 | FrP, SV, Rødt, Venstre, AP, MDG, Høyre, SP | FrP: Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er et verktøy for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheten til et mest mulig normalt og verdig liv. Vi vil forskriftsfeste dagensretningslinjer for BPA for å sikre at lovens intensjon blir oppfylt. (…) Retten til BPA skal også gjelde under utdanning. SV: SV vil at mennesker med utviklingshemning sikres frihet, selvbestemmelse og deltakelse i samfunn og arbeidsliv . Rødt: BPA- ordningen skal være en rettighet i alle kommuner. Rettigheten skal følge menneskene og ikke postadressen. Venstre: At BPA-ordningen skal være statlig finansiert og innrettes for å gi brukerne like muligheter og rettigheter til å leve sitt eget liv og være den man er. AP: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig verktøy for å sikre alle mennesker deltakelse og likestilling i samfunnet. MDG: MDG vil sikre at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ivaretar alles rett til å leve frie liv uavhengig av funksjonsevne. Høyre: Videreutvikle ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å sikre reell likestilling og deltakelse i samfunnet for funksjonshemmede som har rett til denne ordningen. SP: Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer med langvarig og stort behov må bli et reelt verktøy for likestilling og samfunnsdeltakelse. SP vil tilby BPA-ordninger med god brukermedvirkning som bidrar til likeverd, selvbestemmelse og samfunnsdeltakelse. |
| Delvis enig | KrF | KrF: KrF vil vurdere hvordan BPA-ordningen kan brukes under utdanning. |
For meg betyr forskjellen mellom BPA eller ikke, et liv på institusjon eller et liv hjemme med familien.