BPA-koalisjonen

BPA LØNNSOM LIKESTILLING

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) handler om frihet og mulighet – til å leve et aktivt og likestilt liv. BPA er et verktøy som bidrar til økt selvstendighet, deltakelse og arbeidslivstilknytning. Det gir gevinster ikke bare til den enkelte, men også for samfunnet – i arbeidsliv og familie.

Vår analyse viser tydelig: BPA gir likestilling, og det er smart samfunnsøkonomi.

Illustrasjon av to personer som står på søyler med ulik høyde. Personen til venstre, iført hijab og ryggsekk, står på en lavere søyle og strekker ut hånden mot personen til høyre, som står på en høyere søyle og rekker ut hånden for å hjelpe. Bildet symboliserer ulikhet og solidaritet.

Samfunnsgevinstene øker når flere får BPA

Vista analyse har utredet kostnader og gevinster ved BPA-ordningen. Analysen er gjort på bestilling fra BPA-koalisjonen, og viser at BPA er et smart og lønnsomt verktøy for likestilling.

Årlig sparer kommunene og Norge 1,8 mrd kroner på at omlag 4 400 har BPA istedenfor andre og dyrere tjenester som funksjonshemmede har rett på etter Helse- og omsorgstjenesteloven. En grunn er at BPA er en smart ordning som reduserer tid og kostnader på administrasjon. Det som det betales for er at assistentene er tilstede, ikke at de administreres. Det gjør arbeidslederne selv med bistand fra tilrettleggere, slik at arbeidslederne selv kan styre assistansen de trenger. 

Alle partiene på Stortinget er enig med BPA-koalisjonen i at BPA skal bidra til selvbestemmelse og likestilling. Vi i BPA-koalisjonen mener at BPA derfor må få egen lovgivning som garanterer dette, istedenfor at ordningen er en del av helselovverket. Ny lovgivning må kunne sikre at de som har et mindre timebehov enn 20 timer skal ha rett på BPA.  Assistansen må også kunne brukes på skoler og i høyere utdanning, på samme måte som funksjonsassistanse i dag kan brukes i arbeidslivet. Vista analyses utredning viser at hvis hensikten er likestilling, er BPA er smart og kostnadseffektiv. Men med flere som bruker BPA til mer øker ikke bare gevinstene for den enkelte og samfunnet. Likestilling koster, selv om det er lønnsomt.

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) forplikter Norge. Den setter krav til assistanse og tilrettelegging for at funksjonshemmede selv skal kunne bestemme over eget liv og ha samme rettigheter som alle andre: Et liv hvor vi kan bestemme selv, med hverdags- og familieliv, utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter som alle andre. Alt dette kan ikke settes en prislapp på, men verdien av at vi selv kan velge og delta i samfunnet er høy. Funksjonshemmede med assistansebehov får et bedre liv, sammen med dem vi vil, i kor og korps, på trening og konserter.

Noe er enklere å sette prislapp på, fordi assistanse gjør at vi kan velge og fullføre utdanning og være i arbeid. Vista analyse sitt anslag ved at flere av oss, og flere av de som nå stiller opp for oss frivillig, kan være i arbeid er 6,4 mrd kroner over en tiårsperiode målt i 2025 kroner.

Bostedsadresse avgjør muligheten til å ta ansvar for egne liv

For mange framstår det å søke om BPA som bingo. Det er lite forutsigbart hva som blir utfallet av kommunens behandling av søknaden om BPA, hvorfor du får avslag, hva du kan bruke BPA til og hvor mange timer du får. Derfor er det også mange som klager på behandlingen til statsforvalterne.

Forskjellene mellom kommunene er svært store. Mange kommuner har rett og slett ikke gitt vedtak om noen eller svært få BPA-ordninger, mens i noen få kommuner er BPA blitt mer vanlig. Uansett er det fortsatt altfor få som får mulighet til å styre assistansen selv eller sammen med en medarbeidsleder. Det er bare 1,6 prosent av alle brukere som mottar tjenester i hjemmet som har BPA.

Norgeskart som viser i prosent forskjellene mellom kommunene hvor vanlig BPA er.
Last ned presentasjonen
Arbeidsliv
Diagrammet viser en sirkelgraf (kakediagram) som illustrerer at 81,8 % av personer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som er i jobb, oppfatter BPA som avgjørende for å kunne være i arbeid. Den største delen av sirkelen er blå og representerer 81,8 %, mens en mindre stripet del viser resten. Diagrammet er en del av en informasjonsgrafikk om arbeidsliv og funksjonshemmedes rett til arbeid, med henvisning til FN-konvensjonen CRPD og Ulobas Tilstandskartlegging 2024.

BPA er avgjørende for at jeg kan være i arbeid

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD, krever at Norge fremmer retten til arbeid for funksjonshemmede.

Ulobas Tilstandskartlegging 2024 viser at BPA oppfattes som avgjørende for å være i arbeid for 80 % av dem som har BPA og er i jobb.
  • Statistisk sentralbyrå har i ulike undersøkelser de siste ti årene vist at sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede varierer fra under 40% til 44%. Tilsvarende tall for resten av befolkningen har variert fra 75% til nærmere 80%.
  • BPA sikrer assistanse i hverdagen som er viktig for å kunne være på jobb.
  • Funksjonshemmede som har rett på BPA vil også kunne ha rett på Funksjonsassistanse når de er på jobb.
Arbeidsliv
Diagrammet viser en sirkelgraf (kakediagram) som illustrerer at 81,8 % av personer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som er i jobb, oppfatter BPA som avgjørende for å kunne være i arbeid. Den største delen av sirkelen er blå og representerer 81,8 %, mens en mindre stripet del viser resten. Diagrammet er en del av en informasjonsgrafikk om arbeidsliv og funksjonshemmedes rett til arbeid, med henvisning til FN-konvensjonen CRPD og Ulobas Tilstandskartlegging 2024.

BPA er avgjørende for at jeg kan være i arbeid

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD, krever at Norge fremmer retten til arbeid for funksjonshemmede.

Ulobas Tilstandskartlegging 2024 viser at BPA oppfattes som avgjørende for å være i arbeid for 80 % av dem som har BPA og er i jobb.

  • Statistisk sentralbyrå har i ulike undersøkelser de siste ti årene vist at sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede varierer fra under 40% til 44%. Tilsvarende tall for resten av befolkningen har variert fra 75% til nærmere 80%.
  • BPA sikrer assistanse i hverdagen som er viktig for å kunne være på jobb.
  • Funksjonshemmede som har rett på BPA vil også kunne ha rett på Funksjonsassistanse når de er på jobb.
Utdanning
Stolpediagrammet viser forskjellen i fullføring av videregående skole mellom to grupper: funksjonshemmede og befolkningen for øvrig. Den blå stolpen representerer funksjonshemmede med en fullføringsgrad på 36 %, mens den stripete stolpen representerer befolkningen ellers med en fullføringsgrad på 83 %. Diagrammet er ledsaget av tekst som forklarer at FN-konvensjonen CRPD krever et inkluderende utdanningssystem, og viser til forskning fra NOVA ved OsloMet. Det understrekes at BPA (brukerstyrt personlig assistanse) kan være avgjørende for funksjonshemmedes mulighet til å ta og fullføre utdanning.

Fullfører videregående skole

FN-konvensjonen CRPD setter krav om at Norge skal sikre et inkluderende utdanningssystem med tilrettelegging for funksjonshemmede. Forskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met har i en rapport fra 2014 vist til at kun 36 % av funksjonshemmede ungdommer fullfører videregående skole, sammenlignet med 83 % i befolkningen ellers.

Et inkluderende utdanningssystem med tilrettelegging for funksjonshemmede er en forutsetning for at funksjonshemmede får oppfylt retten til utdanning, ifølge CRPD. Det er egne lovbestemmelser i Utdanningsloven og Lov om universiteter og høyskoler som skal sikre dette, men oppfølgingen varierer mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner.
  • Forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har i en rapport fra 2014 vist til at kun 36 % av funksjonshemmede ungdommer fullfører videregående skole, sammenlignet med 83 % i befolkningen ellers.
  • Blant de som har BPA er andelen med høyere utdanning høyere enn i befolkningen for øvrig, ifølge Ulobas Tilstandskartlegging. Det er et tegn på at BPA virker og bidrar til deltagelse i utdanning.
  • Mange som tar utdanning, oppgir ifølge Tilstandskartleggingen at BPA er avgjørende for at de kan velge og fullføre utdanning. Garanti om BPA er særlig viktig for mange unge som velger utdanning som gjør at de må flytte til en annen kommune når de starter utdanning. Mange gir også uttrykk for at manglende assistanse på lærestedet, gjør det vanskelig å fullføre den utdannelsen de holder på med.
Utdanning
Stolpediagrammet viser forskjellen i fullføring av videregående skole mellom to grupper: funksjonshemmede og befolkningen for øvrig. Den blå stolpen representerer funksjonshemmede med en fullføringsgrad på 36 %, mens den stripete stolpen representerer befolkningen ellers med en fullføringsgrad på 83 %. Diagrammet er ledsaget av tekst som forklarer at FN-konvensjonen CRPD krever et inkluderende utdanningssystem, og viser til forskning fra NOVA ved OsloMet. Det understrekes at BPA (brukerstyrt personlig assistanse) kan være avgjørende for funksjonshemmedes mulighet til å ta og fullføre utdanning.

Fullfører videregående skole

FN-konvensjonen CRPD setter krav om at Norge skal sikre et inkluderende utdanningssystem med tilrettelegging for funksjonshemmede. Forskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met har i en rapport fra 2014 vist til at kun 36 % av funksjonshemmede ungdommer fullfører videregående skole, sammenlignet med 83 % i befolkningen ellers.

Et inkluderende utdanningssystem med tilrettelegging for funksjonshemmede er en forutsetning for at funksjonshemmede får oppfylt retten til utdanning, ifølge CRPD. Det er egne lovbestemmelser i Utdanningsloven og Lov om universiteter og høyskoler som skal sikre dette, men oppfølgingen varierer mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner.

  • Forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har i en rapport fra 2014 vist til at kun 36 % av funksjonshemmede ungdommer fullfører videregående skole, sammenlignet med 83 % i befolkningen ellers.
  • Blant de som har BPA er andelen med høyere utdanning høyere enn i befolkningen for øvrig, ifølge Ulobas Tilstandskartlegging. Det er et tegn på at BPA virker og bidrar til deltagelse i utdanning.
  • Mange som tar utdanning, oppgir ifølge Tilstandskartleggingen at BPA er avgjørende for at de kan velge og fullføre utdanning. Garanti om BPA er særlig viktig for mange unge som velger utdanning som gjør at de må flytte til en annen kommune når de starter utdanning. Mange gir også uttrykk for at manglende assistanse på lærestedet, gjør det vanskelig å fullføre den utdannelsen de holder på med.
Familieliv
Sirkeldiagrammet viser at 57 % av personer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) opplever at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner på den måten de ønsker. Diagrammet er en del av en informasjonsgrafikk om familieliv og funksjonshemmedes rettigheter, med henvisning til FN-konvensjonen CRPD. Teksten forklarer at BPA bidrar til at funksjonshemmede kan delta i familieliv og barneoppdragelse, men at mange opplever at kommunene nekter BPA-timer til aktiviteter med barn, noe som får konsekvenser for både foreldre og barn.

BPA gjør det mulig for meg å stille opp for min familie og venner på den måten jeg ønsker

FN-konvensjonen CRPD krever at det skal være samme respekt for funksjonshemmedes rett til å bestemme over eget hjem og familieliv som for alle andre.

Et stort flertall av de som har BPA forteller i Tilstandskartleggingen fra 2024 at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner.

Funksjonshemmede har rett til å bestemme over eget hjem og egen familie og skal vises den samme respekten for dette som andre, ifølge CRPD. Regjeringens rundskriv til kommunene høsten 2024 presiserer at «BPA skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse kan leve et aktivt liv og delta i familieliv og barneoppdragelse».
  • Et stort flertall av de som har BPA forteller i Tilstandskartleggingen fra 2024 at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner.
  • Mange oppgir likevel i samme undersøkelse at de nektes BPA-timer til aktiviteter med barn, som barnebursdager, foreldremøter, henting i barnehage eller fritidsaktiviteter av kommunene.
  • Kommunenes rasjonering av BPA-timer til å fylle foreldrerollen får konsekvenser for både funksjonshemmede foreldre, deres partnere og barna.
Familieliv
Sirkeldiagrammet viser at 57 % av personer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) opplever at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner på den måten de ønsker. Diagrammet er en del av en informasjonsgrafikk om familieliv og funksjonshemmedes rettigheter, med henvisning til FN-konvensjonen CRPD. Teksten forklarer at BPA bidrar til at funksjonshemmede kan delta i familieliv og barneoppdragelse, men at mange opplever at kommunene nekter BPA-timer til aktiviteter med barn, noe som får konsekvenser for både foreldre og barn.

FN-konvensjonen CRPD krever at det skal være samme respekt for funksjonshemmedes rett til å bestemme over eget hjem og familieliv som for alle andre. Et stort flertall av de som har BPA forteller i Tilstandskartleggingen fra 2024 at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner.

Et stort flertall av de som har BPA forteller i Tilstandskartleggingen fra 2024 at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner.

Funksjonshemmede har rett til å bestemme over eget hjem og egen familie og skal vises den samme respekten for dette som andre, ifølge CRPD. Regjeringens rundskriv til kommunene høsten 2024 presiserer at «BPA skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse kan leve et aktivt liv og delta i familieliv og barneoppdragelse».

  • Mange oppgir likevel i samme undersøkelse at de nektes BPA-timer til aktiviteter med barn, som barnebursdager, foreldremøter, henting i barnehage eller fritidsaktiviteter av kommunene
  • Kommunenes rasjonering av BPA-timer til å fylle foreldrerollen får konsekvenser for både funksjonshemmede foreldre, deres partnere og barna.
Deltagelse i samfunnet og fritidsaktiviteter
Sektordiagrammet viser at 69,8 % av respondentene har deltatt i samfunns- og fritidsaktiviteter. Diagrammet illustrerer hvordan BPA (brukerstyrt personlig assistanse) muliggjør deltakelse i aktiviteter som kultur, idrett og organisasjonsliv for funksjonshemmede. Teksten ved siden av forklarer at FN-konvensjonen CRPD krever lik rett til deltakelse i samfunnsliv, og at mange med politiske verv eller fritidsinteresser er avhengige av BPA for å kunne delta. Det vises også til en undersøkelse fra Oslo Economics (2025) som viser at 54 % av barn og unge aldri har deltatt i idrett på grunn av manglende assistanse, og at 15 % har sluttet med organisert idrett av samme grunn.

BPA gjør det mulig for meg å delta på de fritidsaktivitetene som jeg ønsker å delta på

FN-konvensjonen CRPD setter krav om at funksjonshemmede skal kunne delta på samme måte som alle andre i det politiske og offentlige liv, og delta i kulturliv, idrett og fritidsaktiviteter som alle andre.
  • Tilstandskartleggingen viser også at et stort flertall av de som har politiske verv oppgir at de ikke kan forvalte disse eller delta i organisasjonslivet uten BPA.
  • Manglende assistanse hindrer deltagelse i kultur, idrett og fri tidsaktiviteter. Ifølge en undersøkelse utført av Oslo Economics i 2025 om barn og unges deltagelse i idrett svarte 54 prosent at de aldri hadde deltatt i idrett, fordi de manglet assistanse. 15 prosent svarte at de sluttet med organisert idrett fordi de ikke hadde ledsagere.
Deltagelse i samfunn og fritid
Sektordiagrammet viser at 69,8 % av respondentene har deltatt i samfunns- og fritidsaktiviteter. Diagrammet illustrerer hvordan BPA (brukerstyrt personlig assistanse) muliggjør deltakelse i aktiviteter som kultur, idrett og organisasjonsliv for funksjonshemmede. Teksten ved siden av forklarer at FN-konvensjonen CRPD krever lik rett til deltakelse i samfunnsliv, og at mange med politiske verv eller fritidsinteresser er avhengige av BPA for å kunne delta. Det vises også til en undersøkelse fra Oslo Economics (2025) som viser at 54 % av barn og unge aldri har deltatt i idrett på grunn av manglende assistanse, og at 15 % har sluttet med organisert idrett av samme grunn.

BPA gjør det mulig for meg å delta på de fritidsaktivitetene som jeg ønsker å delta på

FN-konvensjonen CRPD setter krav om at funksjonshemmede skal kunne delta på samme måte som alle andre i det politiske og offentlige liv, og delta i kulturliv, idrett og fritidsaktiviteter som alle andre.

Et stort flertall av de som har BPA forteller ifølge Ulobas Tilstandskartlegging i 2024, at BPA gjør det mulig å delta på fritidsaktiviteter som de selv velger.

  • Tilstandskartleggingen viser også at et stort flertall av de som har politiske verv oppgir at de ikke kan forvalte disse eller delta i organisasjonslivet uten BPA.
  • Manglende assistanse hindrer deltagelse i kultur, idrett og fri tidsaktiviteter. Ifølge en undersøkelse utført av Oslo Economics i 2025 om barn og unges deltagelse i idrett svarte 54 prosent at de aldri hadde deltatt i idrett, fordi de manglet assistanse. 15 prosent svarte at de sluttet med organisert idrett fordi de ikke hadde ledsagere.

BPA HELE LIVET

Sirkeldiagram med to konsentriske sirkler. I midten vises en illustrasjon av tre barn som samhandler – ett barn i rullestol, ett stående barn og ett barn i kostyme. Rundt illustrasjonen står ordene «Hjemme», «Skole», «Fritid» og «Venner» i den ytre sirkelen, mens ordet «Barn» står nederst i den indre sirkelen.

Gevinster:

  • Frigjorte ressurser i kommunen (Administrasjon, helse)
  • Frigjorte ressurser på universiteter og høgskoler
  • Selvbestemmelse og inkludering
  • Kvalifisert for arbeidslivet
  • Aktivt liv
Illustrasjon av to personer som holder hender og hjelper hverandre opp en trapp laget av søyler. Rundt illustrasjonen går en blå sirkel med ordene «Hjemme», «Utdanning», «Fritid», «Venner» og «Ungdom» skrevet i blått.

Gevinster:

  • Frigjorte ressurser i kommunen (Administrasjon, helse)
  • Reduserte trygdeutbetalinger
  • Verdiskaping og skatteinntekter
  • Aktivt liv
Sirkeldiagram med to konsentriske sirkler. I midten vises en illustrasjon av to personer – én stående og én sittende i rullestol. I ringen rundt står ordene «Hjemme», «Familie», «Jobb», «Fritid» og «Voksen» skrevet i blått.

Gevinster:

  • Frigjorte ressurser i kommunen (Administrasjon, helse)
  • Aktivt liv og bedre helse
Illustrasjon av to personer som snakker sammen. Den ene holder et papir, og en hund står ved siden av dem. Rundt illustrasjonen går en blå sirkel med ordene «Hjemme», «Familie», «Fritid», «Venner» og «Alderdom» skrevet i blått.

Gevinster:

  • Frigjorte ressurser i kommunen (Administrasjon, helse)
  • Aktivt liv og bedre helse