BPA-koalisjonen

BPA LØNNSOM LIKESTILLING

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) handler om frihet og mulighet – til å leve et aktivt og likestilt liv. BPA er et verktøy som bidrar til økt selvstendighet, deltakelse og arbeidslivstilknytning. Det gir gevinster ikke bare til den enkelte, men også for samfunnet – i arbeidsliv og familie.

Vår analyse viser tydelig: BPA gir likestilling, og det er smart samfunnsøkonomi.

Illustrasjon av to personer som står på søyler med ulik høyde. Personen til venstre, iført hijab og ryggsekk, står på en lavere søyle og strekker ut hånden mot personen til høyre, som står på en høyere søyle og rekker ut hånden for å hjelpe. Bildet symboliserer ulikhet og solidaritet.

Samfunnsgevinstene øker når flere får BPA

Vista analyse har utredet kostnader og gevinster ved BPA-ordningen. Analysen er gjort på bestilling fra BPA-koalisjonen, og viser at BPA er et smart og lønnsomt verktøy for likestilling.

Hovedfunn
  • Kostnadene per time BPA er bare 60–80 % av andre sammenlignbare tjenester i kommunene. Det gjør at kommune-Norge per 2024 sparer omlag 2,1 mrd kroner hvert år på å bruke BPA istedenfor andre tjenester.
  • Kommunene kan utvide BPA-ordningen innenfor rammen av dagens lovgivning med flere timer til bruk for deltagelse i samfunnet. Fortsatt vil BPA gi årlige innsparinger for kommune-Norge et sted mellom 0,5 og 1,6 mrd kroner.
  • BPA kan gis et regelverk som foreslått i det som ble omtalt som hovedalternativet av BPA-utvalget. Det gir BPA for alle opp til 72 år, muligheter for å bruke BPA under utdanning og redusert timegrense til 20 timer. Fortsatt vil BPA gi årlige innsparinger for kommune-Norge et sted mellom 0,6 og 1,5 mrd kroner
  • BPA kan bli et reelt likestillingsverktøy som foreslått av BPA-koalisjonen og de som representerte funksjonshemmedes interesser i BPA-utvalget. Det betyr ingen aldersgrenser, bruk av BPA til utdanning, arbeid, hjemme og på fritida som du selv bestemmer og ingen nedre timegrense. Det er usikkert om det fortsatt vil være innsparinger eller om det vil gi økte kostnader på ca 0,4 mrd kroner.
  • En BPA-ordning som garanterer likestilling og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv vil gi store gevinster også for samfunnet, og kun knyttet til arbeidsdeltagelse vil det gi 6,65 mrd kroner over en tiårsperiode.

Årlig sparer kommunene og Norge 2,1 mrd kroner på at omlag 4 500 har BPA istedenfor andre og dyrere tjenester som funksjonshemmede har rett på etter Helse- og omsorgstjenesteloven. En grunn er at BPA er en smart ordning som reduserer tid og kostnader på administrasjon. Det som det betales for er at assistentene er tilstede, ikke at de administreres. Det gjør arbeidslederne selv, som derfor kan styre assistansen de selv trenger.

Alle partiene på Stortinget er enige med BPA-koalisjonen i at BPA skal bidra til selvbestemmelse og likestilling. Vi i BPA-koalisjonen mener at BPA derfor må få egen lovgivning som garanterer dette, istedenfor at ordningen er en del av helselovverket. Ny lovgivning må kunne garantere at de som har et mindre timebehov enn 20 timer skal ha rett på BPA. Assistansen må også kunne brukes på skoler og i høyere utdanning, på samme måte som funksjonsassistanse i dag kan brukes i arbeidslivet. Utredningen fra Vista Analyse viser at BPA vil være et smart og kostnadseffektivt likestillingsverktøy. Selv om flere bruker BPA til mer vil bruken av BPA samlet sett fortsatt kunne gi store innsparinger.

Vi fikk Vista analyse til å regne på tre ulike alternativer, i tillegg til det som er situasjonen i dag.

  • Det ene gir forbedringer innenfor rammen av dagens lovgivning for BPA, slik at vi som har BPA kan få flere timer for å delta i samfunnet.
  • Det andre er det forslaget som ble regnet på for BPA-utvalget som vil gi rett på BPA opp til 72 år, BPA som kan brukes under utdanning og rett på BPA fra 20 timer og oppover.
  • Det tredje er det som ble fremmet av de som representerte funksjonshemmedes interesser i BPA-utvalget og som også er BPA-koalisjonens forslag. Det vil gi BPA for alle uavhengig av alder, BPA som kan brukes i utdanning, arbeid og til det du selv bestemmer og rett på BPA uavhengig av hvor mange timer du trenger.

Det er noe usikkerhet om hva det å utvide BPA faktisk vil koste, men Vista Analyse har dokumentert at uansett utvidelse vil BPA gi innsparinger. BPA som et reelt likestillingsverktøy kan likevel koste noe. Det er det verdt, for bare gevinsten av at flere kommer i arbeid er 6,65 mrd kroner over en tiårsperiode målt i 2025-kroner.


BPA er smart og kostnadseffektivt

Et stolpediagram med fire vertikale stolper merket A, B, C og D. Y-aksen viser prosentverdier fra 0 % til 100 %. Hver stolpe er delt i to deler: en heltrukket blå del nederst og en skravert blå del øverst. Stolpe A: Innsparinger BPA per 2024: Heltrukket blå del når omtrent 80 %. Ingen skravert del. Stolpe B: Innsparinger med forbedringer innenfor dagens lovgivning: Heltrukket blå del når 50 %, skravert del strekker seg videre opp til 70 %. Stolpe C: Innsparinger med forslaget fra BPA-utvalget: Heltrukket blå del når 30 %, skravert del strekker seg opp til 60 %. Stolpe D: Innsparinger med BPA-koalisjonnes forslag: Heltrukket blå del når 10 %, skravert del strekker seg opp til 50 %. Diagrammet sammenligner andeler av to komponenter innenfor hver kategori.

Bostedsadresse avgjør muligheten til å ta ansvar for egne liv

For mange framstår det å søke om BPA som bingo. Det er lite forutsigbart hva som blir utfallet av kommunens behandling av søknaden om BPA, hvorfor du får avslag, hva du kan bruke BPA til og hvor mange timer du får. Derfor er det også mange som klager på behandlingen til statsforvalterne.

Forskjellene mellom kommunene er svært store. Mange kommuner har rett og slett ikke gitt vedtak om noen eller svært få BPA-ordninger, mens i noen få kommuner er BPA blitt mer vanlig. Uansett er det fortsatt altfor få som får mulighet til å styre assistansen selv eller sammen med en medarbeidsleder. Det er bare 1,6 prosent av alle brukere som mottar tjenester i hjemmet som har BPA.

Norgeskart som viser i prosent forskjellene mellom kommunene hvor vanlig BPA er.
Link til rapporten
Last ned rapporten her
Link til kortversjon av rapporten
Last ned kortversjon av rapporten her
Arbeidsliv
Diagrammet viser en sirkelgraf (kakediagram) som illustrerer at 81,8 % av personer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som er i jobb, oppfatter BPA som avgjørende for å kunne være i arbeid. Den største delen av sirkelen er blå og representerer 81,8 %, mens en mindre stripet del viser resten. Diagrammet er en del av en informasjonsgrafikk om arbeidsliv og funksjonshemmedes rett til arbeid, med henvisning til FN-konvensjonen CRPD og Ulobas Tilstandskartlegging 2024.

BPA er avgjørende for at jeg kan være i arbeid

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD, krever at Norge fremmer retten til arbeid for funksjonshemmede.

Ulobas Tilstandskartlegging 2024 viser at BPA oppfattes som avgjørende for å være i arbeid for 80 % av dem som har BPA og er i jobb.
  • Statistisk sentralbyrå har i ulike undersøkelser de siste ti årene vist at sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede varierer fra under 40% til 44%. Tilsvarende tall for resten av befolkningen har variert fra 75% til nærmere 80%.
  • BPA sikrer assistanse i hverdagen som er viktig for å kunne være på jobb.
  • Funksjonshemmede som har rett på BPA vil også kunne ha rett på Funksjonsassistanse når de er på jobb.
Arbeidsliv
Diagrammet viser en sirkelgraf (kakediagram) som illustrerer at 81,8 % av personer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som er i jobb, oppfatter BPA som avgjørende for å kunne være i arbeid. Den største delen av sirkelen er blå og representerer 81,8 %, mens en mindre stripet del viser resten. Diagrammet er en del av en informasjonsgrafikk om arbeidsliv og funksjonshemmedes rett til arbeid, med henvisning til FN-konvensjonen CRPD og Ulobas Tilstandskartlegging 2024.

BPA er avgjørende for at jeg kan være i arbeid

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD, krever at Norge fremmer retten til arbeid for funksjonshemmede.

Ulobas Tilstandskartlegging 2024 viser at BPA oppfattes som avgjørende for å være i arbeid for 80 % av dem som har BPA og er i jobb.

  • Statistisk sentralbyrå har i ulike undersøkelser de siste ti årene vist at sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede varierer fra under 40% til 44%. Tilsvarende tall for resten av befolkningen har variert fra 75% til nærmere 80%.
  • BPA sikrer assistanse i hverdagen som er viktig for å kunne være på jobb.
  • Funksjonshemmede som har rett på BPA vil også kunne ha rett på Funksjonsassistanse når de er på jobb.
Utdanning
Stolpediagrammet viser forskjellen i fullføring av videregående skole mellom to grupper: funksjonshemmede og befolkningen for øvrig. Den blå stolpen representerer funksjonshemmede med en fullføringsgrad på 36 %, mens den stripete stolpen representerer befolkningen ellers med en fullføringsgrad på 83 %. Diagrammet er ledsaget av tekst som forklarer at FN-konvensjonen CRPD krever et inkluderende utdanningssystem, og viser til forskning fra NOVA ved OsloMet. Det understrekes at BPA (brukerstyrt personlig assistanse) kan være avgjørende for funksjonshemmedes mulighet til å ta og fullføre utdanning.

Fullfører videregående skole

FN-konvensjonen CRPD setter krav om at Norge skal sikre et inkluderende utdanningssystem med tilrettelegging for funksjonshemmede. Forskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met har i en rapport fra 2014 vist til at kun 36 % av funksjonshemmede ungdommer fullfører videregående skole, sammenlignet med 83 % i befolkningen ellers.

Et inkluderende utdanningssystem med tilrettelegging for funksjonshemmede er en forutsetning for at funksjonshemmede får oppfylt retten til utdanning, ifølge CRPD. Det er egne lovbestemmelser i Utdanningsloven og Lov om universiteter og høyskoler som skal sikre dette, men oppfølgingen varierer mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner.
  • Forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har i en rapport fra 2014 vist til at kun 36 % av funksjonshemmede ungdommer fullfører videregående skole, sammenlignet med 83 % i befolkningen ellers.
  • Blant de som har BPA er andelen med høyere utdanning høyere enn i befolkningen for øvrig, ifølge Ulobas Tilstandskartlegging. Det er et tegn på at BPA virker og bidrar til deltagelse i utdanning.
  • Mange som tar utdanning, oppgir ifølge Tilstandskartleggingen at BPA er avgjørende for at de kan velge og fullføre utdanning. Garanti om BPA er særlig viktig for mange unge som velger utdanning som gjør at de må flytte til en annen kommune når de starter utdanning. Mange gir også uttrykk for at manglende assistanse på lærestedet, gjør det vanskelig å fullføre den utdannelsen de holder på med.
Utdanning
Stolpediagrammet viser forskjellen i fullføring av videregående skole mellom to grupper: funksjonshemmede og befolkningen for øvrig. Den blå stolpen representerer funksjonshemmede med en fullføringsgrad på 36 %, mens den stripete stolpen representerer befolkningen ellers med en fullføringsgrad på 83 %. Diagrammet er ledsaget av tekst som forklarer at FN-konvensjonen CRPD krever et inkluderende utdanningssystem, og viser til forskning fra NOVA ved OsloMet. Det understrekes at BPA (brukerstyrt personlig assistanse) kan være avgjørende for funksjonshemmedes mulighet til å ta og fullføre utdanning.

Fullfører videregående skole

FN-konvensjonen CRPD setter krav om at Norge skal sikre et inkluderende utdanningssystem med tilrettelegging for funksjonshemmede. Forskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met har i en rapport fra 2014 vist til at kun 36 % av funksjonshemmede ungdommer fullfører videregående skole, sammenlignet med 83 % i befolkningen ellers.

Et inkluderende utdanningssystem med tilrettelegging for funksjonshemmede er en forutsetning for at funksjonshemmede får oppfylt retten til utdanning, ifølge CRPD. Det er egne lovbestemmelser i Utdanningsloven og Lov om universiteter og høyskoler som skal sikre dette, men oppfølgingen varierer mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner.

  • Forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har i en rapport fra 2014 vist til at kun 36 % av funksjonshemmede ungdommer fullfører videregående skole, sammenlignet med 83 % i befolkningen ellers.
  • Blant de som har BPA er andelen med høyere utdanning høyere enn i befolkningen for øvrig, ifølge Ulobas Tilstandskartlegging. Det er et tegn på at BPA virker og bidrar til deltagelse i utdanning.
  • Flere funksjonshemmede som tar utdanning, oppgir ifølge Tilstandskartlegginger Uloba har gjennomført, at BPA er avgjørende for at de kan fullføre utdanning. Mange unge må flytte til en annen kommune for å studere. For unge funksjonshemmede er det derfor særlig viktig med garanti om BPA i studietiden. Mange gir også uttrykk for at manglende assistanse på lærestedet, gjør det vanskelig å fullføre utdanningen.
Familieliv
Sirkeldiagrammet viser at 57 % av personer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) opplever at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner på den måten de ønsker. Diagrammet er en del av en informasjonsgrafikk om familieliv og funksjonshemmedes rettigheter, med henvisning til FN-konvensjonen CRPD. Teksten forklarer at BPA bidrar til at funksjonshemmede kan delta i familieliv og barneoppdragelse, men at mange opplever at kommunene nekter BPA-timer til aktiviteter med barn, noe som får konsekvenser for både foreldre og barn.

BPA gjør det mulig for meg å stille opp for min familie og venner på den måten jeg ønsker

FN-konvensjonen CRPD krever at det skal være samme respekt for funksjonshemmedes rett til å bestemme over eget hjem og familieliv som for alle andre.

Et stort flertall av de som har BPA forteller i Tilstandskartleggingen fra 2024 at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner.

Funksjonshemmede har rett til å bestemme over eget hjem og egen familie og skal vises den samme respekten for dette som andre, ifølge CRPD. Regjeringens rundskriv til kommunene høsten 2024 presiserer at «BPA skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse kan leve et aktivt liv og delta i familieliv og barneoppdragelse».
  • Et stort flertall av de som har BPA forteller i Tilstandskartleggingen fra 2024 at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner.
  • Mange oppgir likevel i samme undersøkelse at de nektes BPA-timer til aktiviteter med barn, som barnebursdager, foreldremøter, henting i barnehage eller fritidsaktiviteter av kommunene.
  • Kommunenes rasjonering av BPA-timer til å fylle foreldrerollen får konsekvenser for både funksjonshemmede foreldre, deres partnere og barna.
Familieliv
Sirkeldiagrammet viser at 57 % av personer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) opplever at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner på den måten de ønsker. Diagrammet er en del av en informasjonsgrafikk om familieliv og funksjonshemmedes rettigheter, med henvisning til FN-konvensjonen CRPD. Teksten forklarer at BPA bidrar til at funksjonshemmede kan delta i familieliv og barneoppdragelse, men at mange opplever at kommunene nekter BPA-timer til aktiviteter med barn, noe som får konsekvenser for både foreldre og barn.

FN-konvensjonen CRPD krever at det skal være samme respekt for funksjonshemmedes rett til å bestemme over eget hjem og familieliv som for alle andre. Et stort flertall av de som har BPA forteller i Tilstandskartleggingen fra 2024 at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner.

Et stort flertall av de som har BPA forteller i Tilstandskartleggingen fra 2024 at BPA gjør det mulig å stille opp for familie og venner.

Funksjonshemmede har rett til å bestemme over eget hjem og egen familie og skal vises den samme respekten for dette som andre, ifølge CRPD. Regjeringens rundskriv til kommunene høsten 2024 presiserer at «BPA skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse kan leve et aktivt liv og delta i familieliv og barneoppdragelse».

  • Mange oppgir likevel i samme undersøkelse at de nektes BPA-timer til aktiviteter med barn, som barnebursdager, foreldremøter, henting i barnehage eller fritidsaktiviteter av kommunene
  • Kommunenes rasjonering av BPA-timer til å fylle foreldrerollen får konsekvenser for både funksjonshemmede foreldre, deres partnere og barna.
Deltagelse i samfunnet og fritidsaktiviteter
Sektordiagrammet viser at 69,8 % av respondentene har deltatt i samfunns- og fritidsaktiviteter. Diagrammet illustrerer hvordan BPA (brukerstyrt personlig assistanse) muliggjør deltakelse i aktiviteter som kultur, idrett og organisasjonsliv for funksjonshemmede. Teksten ved siden av forklarer at FN-konvensjonen CRPD krever lik rett til deltakelse i samfunnsliv, og at mange med politiske verv eller fritidsinteresser er avhengige av BPA for å kunne delta. Det vises også til en undersøkelse fra Oslo Economics (2025) som viser at 54 % av barn og unge aldri har deltatt i idrett på grunn av manglende assistanse, og at 15 % har sluttet med organisert idrett av samme grunn.

BPA gjør det mulig for meg å delta på de fritidsaktivitetene som jeg ønsker å delta på

FN-konvensjonen CRPD setter krav om at funksjonshemmede skal kunne delta på samme måte som alle andre i det politiske og offentlige liv, og delta i kulturliv, idrett og fritidsaktiviteter som alle andre.
  • Tilstandskartleggingen viser også at et stort flertall av de som har politiske verv oppgir at de ikke kan forvalte disse eller delta i organisasjonslivet uten BPA.
  • Manglende assistanse hindrer deltagelse i kultur, idrett og fri tidsaktiviteter. Ifølge en undersøkelse utført av Oslo Economics i 2025 om barn og unges deltagelse i idrett svarte 54 prosent at de aldri hadde deltatt i idrett, fordi de manglet assistanse. 15 prosent svarte at de sluttet med organisert idrett fordi de ikke hadde ledsagere.
Deltagelse i samfunn og fritid
Sektordiagrammet viser at 69,8 % av respondentene har deltatt i samfunns- og fritidsaktiviteter. Diagrammet illustrerer hvordan BPA (brukerstyrt personlig assistanse) muliggjør deltakelse i aktiviteter som kultur, idrett og organisasjonsliv for funksjonshemmede. Teksten ved siden av forklarer at FN-konvensjonen CRPD krever lik rett til deltakelse i samfunnsliv, og at mange med politiske verv eller fritidsinteresser er avhengige av BPA for å kunne delta. Det vises også til en undersøkelse fra Oslo Economics (2025) som viser at 54 % av barn og unge aldri har deltatt i idrett på grunn av manglende assistanse, og at 15 % har sluttet med organisert idrett av samme grunn.

BPA gjør det mulig for meg å delta på de fritidsaktivitetene som jeg ønsker å delta på

FN-konvensjonen CRPD setter krav om at funksjonshemmede skal kunne delta på samme måte som alle andre i det politiske og offentlige liv, og delta i kulturliv, idrett og fritidsaktiviteter som alle andre.

Et stort flertall av de som har BPA forteller ifølge Ulobas Tilstandskartlegging i 2024, at BPA gjør det mulig å delta på fritidsaktiviteter som de selv velger.

  • Manglende assistanse hindrer deltagelse i kultur, idrett og fritidsaktiviteter. Ifølge en undersøkelse blant barn og unge med behov for ledsagere utført av Oslo Economics i 2025 svarte 54 prosent at de aldri hadde deltatt i idrett, fordi de manglet assistanse. 15 prosent svarte at de sluttet med organisert idrett fordi de ikke hadde ledsagere.

BPA HELE LIVET

Sirkeldiagram med to konsentriske sirkler. I midten vises en illustrasjon av tre barn som samhandler – ett barn i rullestol, ett stående barn og ett barn i kostyme. Rundt illustrasjonen står ordene «Hjemme», «Skole», «Fritid» og «Venner» i den ytre sirkelen, mens ordet «Barn» står nederst i den indre sirkelen.

Gevinster:

  • Frigjorte ressurser i kommunen (Administrasjon, helse)
  • Frigjorte ressurser på universiteter og høgskoler
  • Selvbestemmelse og inkludering
  • Kvalifisert for arbeidslivet
  • Aktivt liv
Illustrasjon av to personer som holder hender og hjelper hverandre opp en trapp laget av søyler. Rundt illustrasjonen går en blå sirkel med ordene «Hjemme», «Utdanning», «Fritid», «Venner» og «Ungdom» skrevet i blått.

Gevinster:

  • Frigjorte ressurser i kommunen (Administrasjon, helse)
  • Reduserte trygdeutbetalinger
  • Verdiskaping og skatteinntekter
  • Aktivt liv
Sirkeldiagram med to konsentriske sirkler. I midten vises en illustrasjon av to personer – én stående og én sittende i rullestol. I ringen rundt står ordene «Hjemme», «Familie», «Jobb», «Fritid» og «Voksen» skrevet i blått.

Gevinster:

  • Frigjorte ressurser i kommunen (Administrasjon, helse)
  • Aktivt liv og bedre helse
Illustrasjon av to personer som snakker sammen. Den ene holder et papir, og en hund står ved siden av dem. Rundt illustrasjonen går en blå sirkel med ordene «Hjemme», «Familie», «Fritid», «Venner» og «Alderdom» skrevet i blått.

Gevinster:

  • Frigjorte ressurser i kommunen (Administrasjon, helse)
  • Aktivt liv og bedre helse